Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

gods

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

stor, herskapelig jordeiendom;
herregård
Eksempel
- dronningen oppholdt seg på godset
- - krongods
rørlig eiendom;
flyttbare eiendeler;
ting, løsøre
Eksempel
- ha lite jordisk gods;
- vinne gods og gull
- - arvegods
  - tyvegods
varer for transport
Eksempel
- losse gods;
- laste gods;
- det trengs mange lastebiler for å frakte godset
- - ekspressgods
  - reisegods
  - stykkgods
støpt metallmasse
Eksempel
- en sprekk i godset
- - støpegods
rigg (1) på båt

Artikkelside

pallebåt, pallbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spesialskip for transport der godset blir lastet på paller

Artikkelside

åkerøeple

substantiv intetkjønn

Opphav

etter godset Åkerö i Södermanland

Betydning og bruk

sort av vintereple

Artikkelside

transportere

verb

Opphav

fra latin av trans- og portare ‘bære, bringe’

Betydning og bruk

sende, føre (4, 1)
Eksempel
- godset ble transportert med jernbane
overdra fordring eller lignende
overføre post i regnskapsbok

Artikkelside

fraktbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avtale om frakt i tre eksemplarer, ett til transportør, ett til avsender og ett som følger med godset

Eksempel

innføre en ordning med elektronisk fraktbrev

Artikkelside

badminton

substantiv hankjønn

Uttale

bædˊminten; bædˊmingten

Opphav

fra engelsk; etter navnet Badminton på godset til hertugen av Beaufort i England

Betydning og bruk

tennislignende sport med racketer og fjærball

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

stor, herskapeleg jordeigedom;
herregard
Døme
- dei var på godset heile helga
- - krongods
rørleg eigedom;
flyttbare eigneluter;
ting, lausøyre
Døme
- ha mykje jordisk gods;
- vinne gods og gull
- - arvegods
  - tjuvegods
varer for transport
Døme
- losse gods;
- laste gods;
- frakte gods til veglause øyar
- - ekspressgods
  - reisegods
  - stykkgods
støypt metallmasse
Døme
- det er ein sprekk i godset
- - støypegods
rigg (1) på båt

Artikkelside

transportere

transportera

verb

Opphav

av latin trans- og portare ‘bere, bringe’; jamfør trans-

Tyding og bruk

føre (med seg), flytte, sende last (frakt, varer) frå ein stad til ein annan;
frakte
Døme
- godset vart transportert med jernbane
føre over ein sum frå den eine sida i ein rekneskap til den andre
føre over verdipapir (sjekk, veksel eller liknande);
avhende