Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

føde 2

verb

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

  1. sette til verden
    Eksempel
    • føde barn;
    • hun er født i 1921;
    • være født og oppvokst i Bergen;
    • være født blind;
    • hun er født Olsen
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødte gjøgler
  2. Eksempel
    • leve i en tid da det fødes mange nye tanker

Faste uttrykk

  • bli født på ny
    bli (åndelig) gjenfødt
  • bli født
    komme til verden
  • ikke født i går
    slett ikke uerfaren;
    ikke lett å lure
Artikkelside

føde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

næring, mat, kost
Eksempel
  • ta til seg føde;
  • slite for føda;
  • maten er halve føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • flytende føde
    næring i væskeform
  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

olje 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; beslektet med oliven (1

Betydning og bruk

  1. flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt for eksempel til brensel og drivstoff;
    Eksempel
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til for eksempel føde eller legemiddel
    Eksempel
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • stek grønnsakene i olje
  3. Eksempel
    • bildet er malt i olje
  4. Eksempel
    • de har investert i olje;
    • han jobber i oljen

Faste uttrykk

  • den siste olje
    • sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
    • de siste rådene og formaningene;
      en siste finpuss
  • gyte/helle olje på ilden
    gjøre raseriet eller konflikten større;
    gjøre vondt verre
  • gyte/helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgene
    • dempe en konflikt
Artikkelside

foster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóstr ‘fostring’; beslektet med føde (2

Betydning og bruk

  1. organisme i morens kropp
    Eksempel
    • et tolv uker gammelt foster;
    • kjenne fosteret bevege seg
  2. produkt av tankevirksomhet;
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

levemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte å leve på;
    Eksempel
    • en ulastelig levemåte;
    • gamle skikker og levemåter
  2. Eksempel
    • tjene til levemåten
Artikkelside

eksistensminimum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minimum av penger eller føde som trengs for å overleve
Eksempel
  • leve på et eksistensminimum;
  • utrede hva som er eksistensminimumet i landet
Artikkelside

brød

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brauð

Betydning og bruk

  1. bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
    Eksempel
    • bake brød;
    • grovt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
  3. det som trengs for å overleve;
    jamfør levebrød
    Eksempel
    • den enes død den annens brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
    • folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
  • dum som et brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    være arbeidsgiver for
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
  • ta i sitt brød
    ansette
  • tjene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tjente sitt brød som eiendomsmegler
Artikkelside

næring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

fø, føde 3

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • fø ein godt;
    • fø seg sjølv;
    • garden kan fø fem kyr;
    • fø på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • fø eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • fø utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • bli fødd
    kome til verda
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure
Artikkelside

føde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

næring, mat, kost
Døme
  • slite for føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • flytande føde
    næring i væskeform
  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

føde 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre
Artikkelside

ernære

ernæra

verb

Opphav

frå tysk; av er- og nære (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barna er betre ernærte i våre dagar
  2. Døme
    • ernære familien sin

Faste uttrykk

  • ernære seg
    • skaffe seg føde (1
      • maur som ernærer seg av bladlus
    • livnære seg;
      tene til livsopphald
      • ernære seg med fisking
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

levemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å leve på;
    Døme
    • ein ulasteleg levemåte;
    • gamle skikkar og levemåtar
  2. Døme
    • tene til levemåten
Artikkelside

brød

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brauð

Tyding og bruk

  1. bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
    Døme
    • grovt brød;
    • heimebakt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
  3. alt som trengst til å leve;
    jamfør levebrød
    Døme
    • det daglege brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
    • ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
  • dum som eit brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    vere arbeidsgjevar for
    • staten har mange i sitt brød
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
  • ta i sitt brød
    tilsette
    • han tek slektningar i sitt brød
  • tene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (3

Tyding og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Døme
    • ta til seg næring;
    • det er ikkje noka næring i kaffi
  2. noko som verkar fornyande eller forsterkande
    Døme
    • gje næring til eit rykte;
    • åndeleg næring
  3. Døme
    • dei tenesteytande næringane

Faste uttrykk

  • gå nokon i næringa
    konkurrere med nokon
    • ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta
Artikkelside

magevelling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blanding av føde og magesaft i magesekken;
jamfør velling (2)
Artikkelside
Side 1 av 8