Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fuge 3

fuga

verb

Opphav

av fuge (1

Tyding og bruk

  1. fylle opp fuge(r) i
    Døme
    • fuge ein mur med mørtel
  2. måte, felle (saman) med skøyt;
    høvle til og felle (saman)
    Døme
    • fuge saman to bord
  3. høve, falle godt i skøyten
    Døme
    • stykka fugar godt

fuga, fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin ‘flukt’

Tyding og bruk

komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar

fuge 1

substantiv hokjønn

Opphav

tysk; samanheng med føye

Tyding og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to konstruksjonsstykke (av stein, tre og liknande) som er felte saman
Døme
  • fugene i muren