Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fru

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som frue

Betydning og bruk

tittel (2) brukt foran navn og titler på gifte kvinner eller kvinner hvor sivilstand er ukjent;
forkortet fr.
Eksempel
  • fru Hansen
Artikkelside

Mrs.

forkorting

Uttale

misˊsis

Opphav

fra engelsk, opprinnelig forkorting av mistress ‘frue’

Betydning og bruk

brukt i engelskspråklige områder foran navn på gift kvinne;
jamfør fr. og fru
Artikkelside

madame

substantiv hankjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘min dame’

Betydning og bruk

om franske forhold: frue, fru;
forkortet Mme.
Eksempel
  • Madame Curie
Artikkelside

madam

substantiv hankjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

samme opprinnelse som madame

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særlig av borgerskapet og den lavere embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Eksempel
    • madam Olsen
  2. brukt spøkefullt om kvinnelig ektefelle eller samboer
    Eksempel
    • dra hjem til madammen
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

fru Fortuna

Betydning og bruk

Eksempel
  • keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
  • fru Fortuna stod ikke på hans side
Artikkelside

signora

substantiv hankjønn

Uttale

sinjåˊra

Opphav

italiensk

Betydning og bruk

Artikkelside

señora

substantiv hankjønn

Uttale

senjåˊra

Betydning og bruk

Artikkelside

frue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

fr.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for fru og frøken
  2. forkorting for fredag
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

fru

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som frue

Tyding og bruk

tittel (2) brukt føre namn og titlar på gifte kvinner eller kvinner der sivilstand er ukjend;
forkorta fr.
Døme
  • herr og fru Hansen
Artikkelside

Mrs.

forkorting

Uttale

misˊsis

Opphav

frå engelsk, opphavleg forkorting av mistress ‘frue’

Tyding og bruk

brukt i engelskspråklege område framfor namn på gift kvinne;
jamfør fr. og fru
Artikkelside

madame

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘mi dame’

Tyding og bruk

om franske forhold: frue, fru;
forkorta Mme.
Døme
  • Madame Curie
Artikkelside

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside

fru Fortuna

Tyding og bruk

Sjå: Fortuna
Døme
  • keeperen fekk hjelp av fru Fortuna;
  • fru Fortuna stod ikkje på vår side
Artikkelside

Fortuna

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin fortuna ‘slumpelykke, lagnad’; òg namnet til lagnadsgudinna Fortuna

Faste uttrykk

  • fru Fortuna
    skjebne, lykke
    • keeperen fekk hjelp av fru Fortuna;
    • fru Fortuna stod ikkje på vår side
Artikkelside

fø, føde 3

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • fø ein godt;
    • fø seg sjølv;
    • garden kan fø fem kyr;
    • fø på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • fø eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • fø utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • bli fødd
    kome til verda
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure
Artikkelside

frue

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; frå gammalengelsk , same opphav som Frøya

Tyding og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Døme
    • ho er vorten fin frue no;
    • dokteren og frua;
    • herr Hansen med frue;
    • er frua inne?
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Døme
    • ver så god, frue
  3. om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne;
    herskarinne

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

fr.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for fru og frøken (1
  2. forkorting for fredag
Artikkelside

damejeanne

substantiv hankjønn

Uttale

damsjanˊn

Opphav

frå fransk ‘fru Jeanne’

Tyding og bruk

glasballong med korgfletting utanpå, brukt til syrer, vin eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 2