Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
132
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
byrje på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
livleg, kvikk, feiande
Døme
friske fargar
;
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
han var ein frisk kar
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
restitusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli frisk
;
restituering
Artikkelside
restituere
restituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje attende (på den gamle plassen)'
Tyding og bruk
føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form
;
vøle
(
3
III
, 1)
Døme
restituere gamle folkeviser
lækje, gjere frisk
Døme
vere restituert etter sjukdomen
Faste uttrykk
restituere seg
friskne til
ho restituerte seg etter skaden
Artikkelside
bris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
svak til mellomsterk vind med styrke frå 3,4 til 10,7 meter per sekund
Døme
sørvestleg bris
;
ein vårkveld med mild bris
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
laber bris
moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
Artikkelside
briken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
brikje
Tyding og bruk
gild
(2)
,
glimande
Døme
brikne fargar
byrg
;
frisk
(
2
II
, 5)
,
livleg
(1)
Døme
byrg og briken
Artikkelside
frisk bris
Tyding og bruk
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
;
Sjå:
bris
,
frisk
Artikkelside
privilegium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
privus
‘einskild’ og
lex
‘lov’
Tyding og bruk
(lovfesta)
førerett
(
1
I)
,
særrett
gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever
;
særskilt
gode
(
3
III)
Døme
frisk luft og reint vatn er eit privilegium
Artikkelside
lufte seg
Tyding og bruk
Sjå:
lufte
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100