Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede

okkupere

verb

Opphav

fra latin ‘ta i besittelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være okkupert av en fremmed makt
  2. ta i besittelse;
    ta i bruk
    Eksempel
    • husløs ungdom okkuperer ubebodde leiegårder
  3. legge beslag på;
    Eksempel
    • han okkuperte den beste stolen i stua

pilegrim

substantiv hankjønn

Uttale

pilˋgrim

Opphav

norrønt pílagrímr; av latin peregrinus ‘fremmed’

Betydning og bruk

person som valfarter til et hellig sted
Eksempel
  • pilegrimene vandret mot Nidarosdomen

irredenta

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk ‘ubefridd’, kortform av Italia irredenta

Betydning og bruk

folkegruppe under fremmed styre som arbeider for å kunne slutte seg til den staten de etnisk og språklig hører til

omplanting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å plante om
    Eksempel
    • milde dager med regn er perfekt for omplanting
  2. i overført betydning: det å tilpasse seg nye omgivelser
    Eksempel
    • omplanting i et fremmed land kan gi rom for en annen type livsutfoldelse

marionettregjering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regjering (2) som i virkeligheten blir styrt av en fremmed makt eller av personer utenfor regjeringen;

observere

verb

Opphav

fra latin observare ‘iaktta, gi akt på’

Betydning og bruk

  1. holde øye med;
    iaktta
    Eksempel
    • observere et fremmed fly på radaren
  2. legge merke til;
    registrere
    Eksempel
    • bli observert på åstedet

lånord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er tatt opp fra et annet språk (og som ikke lenger kjennes fremmed);
jamfør fremmedord og importord;
til forskjell fra arveord
Eksempel
  • ‘drosje’ er et lånord

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noe/noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

  1. rar, fremmed smak i tillegg til kjent smak
    Eksempel
    • det var en bismak på melka
  2. i overført betydning: negativ fornemmelse ved siden av noe som hovedsakelig oppfattes positivt
    Eksempel
    • hennes medfølelse hadde en bismak av skadefryd