Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

foss

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fors, foss

Tyding og bruk

  1. stor mengd med fallande vatn (i elv);
    Døme
    • fossen brusar;
    • falle i fossen
  2. brusande vassmengd
    Døme
    • fossen stod om båten
  3. i overført tyding: stor mengd, flaum (2)
    Døme
    • ein foss av skjellsord

Faste uttrykk

  • prate/snakke som ein foss
    snakke mykje og fort

fosse

fossa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • vatnet fossa inn i båten;
  • ro så det fossar

Faste uttrykk

  • fosse fram
    gjere eller få monaleg framgang
    • partiet fossar fram

brus 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å bruse (1);
    brusande lyd;
    Døme
    • høyre brus av ein stor foss
  2. det å bruse (2)
    Døme
    • håret stod i eit brus omkring henne

katarakt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av katarrassein ‘falle ned’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: langstrekt foss (1) eller stryk (1)
  2. augesjukdommen grå stær

fallhøgd, fallhøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. strekning som ein foss eller ein lekam fell fritt
    Døme
    • fossen har ei fallhøgd på 50 meter
  2. i overført tyding: risiko for å mislykkast
    Døme
    • eit prestisjeprosjekt med stor fallhøgd

kaskade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk cascata ‘falle’; av latin cadere ‘falle’

Tyding og bruk

  1. kunstig vassfall, foss i park eller liknande
  2. i overført tyding: (svært) stor mengd
    Døme
    • ein kaskade av lys;
    • kaskader av feiltrinn

prate/snakke som ein foss

Tyding og bruk

snakke mykje og fort;
Sjå: foss

fossestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup som ein foss fell frå

fossestryk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stryk (1) med foss

fossedur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dur (1 frå foss