Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forstå sammenhengen;
    • han forsto ikke hva du sa;
    • forstår du hva jeg mener?
    • forstå hva det dreier seg om;
    • forstå det den som kan;
    • forstår du gresk?
  2. komme overens med, sympatisere med
    Eksempel
    • forstå motparten;
    • jeg forstår deg

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    ha forstand på, være flink til
    • han forstår seg på kunst
  • la en forstå
    (indirekte) gjøre en oppmerksom på
    • de kongelige lot dem forstå at audiensen var over
Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av pati ‘lide’

Betydning og bruk

  1. som selv ikke deltar eller griper inn
    Eksempel
    • forholde seg passiv;
    • laget har ca. 200 aktive og passive medlemmer
  2. om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
    til forskjell fra aktiv (2, 2)
    Eksempel
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som består i å nekte å samarbeide
  • passiv røyking
    det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside

passivt ordforråd

Betydning og bruk

ord en forstår, men ikke bruker;
Artikkelside

ordforråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk eller som en person bruker eller forstår
Eksempel
  • ordforrådet i norsk;
  • hun har et stort ordforråd

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside

lukket land

Betydning og bruk

Se: lukke
  1. land en ikke fritt kan reise til
  2. fagområde en ikke forstår
    Eksempel
    • moderne malerkunst er et lukket land for meg
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen
Artikkelside

kodespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk med bruk av koder (2 som bare innvidde forstår
Artikkelside

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;
Eksempel
  • han forstår seg på kunst
Artikkelside

hieroglyf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hieros ‘hellig’ og glyphein ‘hogge, risse inn’

Betydning og bruk

  1. bildeskrift som fins på gammelegyptiske minnesmerker
  2. i flertall: uleselig skrift;
    kråketær
    Eksempel
    • jeg forstår ikke disse hieroglyfene dine
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside

kodespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk med bruk av kodar (2 som berre innvigde forstår
Artikkelside

forstå seg på

Tyding og bruk

vere flink til, kunne;
Sjå: forstå
Døme
  • du forstår deg på kunst
Artikkelside

god dag mann - økseskaft

Tyding og bruk

(etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår;
Artikkelside

økseskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft av tre som øksehovudet blir festa på

Faste uttrykk

  • god dag mann - økseskaft
    (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
Artikkelside

uforståande

adjektiv

Tyding og bruk

  2. som ikkje forstår noko;
    Døme
    • stire uforståande på noko
Artikkelside

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut
Artikkelside
Side 1 av 2