Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forstå sammenhengen;
    • han forsto ikke hva du sa;
    • forstår du hva jeg mener?
    • forstå hva det dreier seg om;
    • forstå det den som kan;
    • forstår du gresk?
  2. komme overens med, sympatisere med
    Eksempel
    • forstå motparten;
    • jeg forstår deg

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    ha forstand på, være flink til
    • han forstår seg på kunst
  • la en forstå
    (indirekte) gjøre en oppmerksom på
    • de kongelige lot dem forstå at audiensen var over

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

oversiktlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er lett å få oversikt over
    Eksempel
    • et oversiktlig veikryss
  2. lett å forstå;
    klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en oversiktlig framstilling

overskuelig

adjektiv

Opphav

etterleddet av skue (2

Betydning og bruk

som er lett å forstå;
oversiktlig, velordnet
Eksempel
  • en klar og overskuelig framstilling

Faste uttrykk

  • i overskuelig framtid
    i nærmeste framtid;
    i ikke altfor fjern framtid

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdrager’

Betydning og bruk

  1. person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse;
    utdannet lærer
    Eksempel
    • ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter og lignende;
    oppdrager
    Eksempel
    • han var ingen stor pedagog
  3. person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå

pedagogisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med pedagogikk å gjøre
    Eksempel
    • pedagogiske metoder;
    • pedagogisk litteratur;
    • ta pedagogisk utdanning
  2. lett å forstå
    Eksempel
    • en pedagogisk forklaring

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  6. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  7. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for én gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med én gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • på én gang
    samtidig
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

oppfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Eksempel
    • være sen i oppfatningen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    fortolkning, mening, synsmåte
    Eksempel
    • dele noens oppfatning av noe;
    • etter min oppfatning er dette galt

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    Eksempel
    • være treg i oppfattelsen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    Eksempel
    • endre folks oppfattelse av skolen