Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

lovnad

substantiv hankjønn

Opphav

av love (3

Tyding og bruk

  1. det å love noko;
    fråsegn, forsikring, særleg om å gjere noko til bate for nokon
    Døme
    • gje ein lovnad om noko;
    • bryte ein lovnad;
    • halde ein lovnad;
    • få lovnad om lønsauke
  2. von (om noko)
    Døme
    • resultata gjev store lovnader for åra framover

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;
Døme
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring

premie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og emere ‘ta’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • premie på hundeutstilling;
    • ho fekk ein sølvpokal i premie
  2. Døme
    • vinne premiar i tipping
  3. avgift for forsikring (3)
    Døme
    • auke premien

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

skrive under på

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. godta med underskrifta si
  2. i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko

løfte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; samanheng med lov (2 og love (3

Tyding og bruk

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg;
    no helst: søkje hjelp som ein før har avvist;
    audmykje seg

livsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;