Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forkommen

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt medtatt eller utmattet;

redusert

Eksempel

de fant henne sulten og forkommen;
se blek og forkommen ut

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

bli ødelagt;
gå tapt
bli forkommen eller utmattet;
gå til grunne
Eksempel
- forkommes av nød og elendighet;
- hun holdt på å forkomme av sult

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet Lasarus

Betydning og bruk

fillete, forkommen person;

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
forkommen;
skrøpelig
Eksempel
- kjenne seg elendig;
- være syk og elendig;
- se elendig ut
- brukt som substantiv:
  han er talsmann for de elendige
dårlig, kummerlig
Eksempel
- huset er i en elendig forfatning;
- et elendig vær;
- en elendig skuespiller;
- elendige forhold
- brukt som adverb:
  det stod elendig til
fordømt;
hersens
Eksempel
- din elendige tosk;
- den elendige bikkja

forloren

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorloren ‘tapt’; samme opprinnelse som forlise

Betydning og bruk

uekte eller ettergjort, særlig i navn på matretter
Eksempel
- spise forloren skilpadde
moralsk forkommen, fortapt
Eksempel
- den forlorne sønn

Faste uttrykk

forlorne egg
egg som er kokt uten skall, og slik at plommen og hviten ikke blander seg;
posjerte egg

forhutlet, forhutla

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘forkludre’

Betydning og bruk

elendig (2), forkommen

Eksempel

en forhutlet skikkelse

derangert

adjektiv

Betydning og bruk

forkommen, redusert

Eksempel

en derangert mannsskikkelse