Bokmålsordboka
forloren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forloren | forlorent | forlorne | forlorne |
Opphav
av lavtysk vorloren ‘tapt’; samme opprinnelse som forliseBetydning og bruk
- uekte eller ettergjort, særlig i navn på matretter
Eksempel
- spise forloren skilpadde
- moralsk forkommen, fortapt
Eksempel
- den forlorne sønn
Faste uttrykk
- forlorne eggegg som er kokt uten skall, og slik at plommen og hviten ikke blander seg;
posjerte egg