Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare
Artikkelside

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor
Artikkelside

parlamentere

parlamentera

verb

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

Artikkelside

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle
Artikkelside

kjøpslå

verb

Opphav

norrønt kaupslaga; av lågtysk kopslagen, opphavleg ‘avgjere ein handel ved handslag’

Tyding og bruk

forhandle (om prisen på ei vare eller teneste);
Døme
  • kjøpslå om prisen;
  • dei politiske partia kjøpslo om ei avtale
Artikkelside

konferere

konferera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin conferre ‘bringe saman’

Tyding og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Døme
    • konferere med sjefen
  2. Døme
    • konferere to bokutgåver
Artikkelside

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell
Artikkelside

forhandlingsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å forhandle (1) fram ei løysing med motparten
Artikkelside

forhandlingsdelegasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

delegasjon som har som oppgåve å forhandle (1)
Døme
  • vere leiar for forhandlingsdelegasjonen til partiet
Artikkelside

forhandlingsposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

posisjon, utganspunkt eller moglegheit til å forhandle (1)
Døme
  • dei hadde ein god forhandlingsposisjon
Artikkelside
Side 1 av 2