Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

foredrag

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk vortragen, opprinnelig ‘bære fram’

Betydning og bruk

  1. det å foredra (1);
    framføringsmåte, diksjon
    Eksempel
    • sangeren la følelse i foredraget
  2. muntlig framstilling av et visst emne;
    Eksempel
    • holde foredrag om norsk malerkunst;
    • et interessant foredrag;
    • foredraget varer en time
Artikkelside

bruddstykke, brottstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løsrevet, mindre del av noe;
Eksempel
  • høre bare bruddstykker av foredraget
Artikkelside

oppramsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å si noe raskt og mekanisk
Eksempel
  • foredraget var en oppramsing av velkjente tanker
Artikkelside

opplyse

verb

Opphav

av opp og lyse (2

Betydning og bruk

  1. gi lys (fra en lyskilde);
    lyse opp
    Eksempel
    • hele gata er opplyst fra klokka åtte om kvelden
  2. gi informasjon;
    forklare, meddele, informere, fortelle
    Eksempel
    • politiet opplyser at tyven nå er fanget;
    • opplyse om plikter og rettigheter;
    • begge parter er opplyst på forhånd;
    • firmaet er tilstrekkelig opplyst om problemene
    • brukt som adjektiv:
      • foredraget var svært opplysende
  3. gi kunnskap eller innsikt;
    utdanne
    Eksempel
    • opplyse folket;
    • målet med forestillingen er å underholde og opplyse
  4. veilede
    Eksempel
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

opplegg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør legge

Betydning og bruk

  1. forarbeid, plan, planlegging
    Eksempel
    • opplegg og gjennomføring av et program
  2. Eksempel
    • foredraget var et opplegg til diskusjon
  3. det å sette av;
    legge opp
    Eksempel
    • opplegg av kapitalreserver
  4. system av ledninger, rør eller lignende i en bygning
    Eksempel
    • det elektriske opplegget var gammelt
  5. brettet og fastsydd kant på et klesplagg;
Artikkelside

oppkok

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kok (2

Betydning og bruk

  1. det å koke opp;
    lett, kortvarig koking
    Eksempel
    • gi noe et lett oppkok
  2. framstilling av noe som er behandlet tidligere
    Eksempel
    • foredraget var et oppkok av boka hennes
Artikkelside

poengtere

verb

Betydning og bruk

legge vekt på, streke under;
gjøre tydelig
Eksempel
  • poengtere betydningen av noe
  • brukt som adjektiv:
    • foredraget var klart og poengtert
Artikkelside

nonsens

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av latin non ‘ikke’ og sensus ‘fornuft, mening’

Betydning og bruk

meningsløs ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Eksempel
  • foredraget var det reneste nonsens
Artikkelside

innstudere

verb

Betydning og bruk

øve inn
Eksempel
  • innstudere et teaterstykke;
  • foredraget hans var nøye innstudert
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

føredrag, foredrag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk vortragen, opphavleg ‘bere fram’

Tyding og bruk

  1. kunstnarleg framføringsmåte
    Døme
    • songaren har eit naturleg føredrag
  2. munnleg utgreiing;
    Døme
    • halde føredrag om fuglelivet
Artikkelside

nonsens

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av latin non ‘ikkje’ og sensus ‘fornuft, meining’

Tyding og bruk

meiningslaus ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Døme
  • foredraget var det reinaste nonsens
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

strukturere

strukturera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje strukturen, bygnaden av noko;
    byggje opp
    • ein fast strukturert plan
  2. gje ei viss form
    • strukturere foredraget sitt skikkeleg
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Uttale

utt svæˋre

Opphav

gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda
  2. Døme
    • atmosfære;
    • ionosfære;
    • stratosfære
    • nivå
      • halde seg i dei høgare sfærane i foredraget sitt
Artikkelside
Side 1 av 3