Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg

flagge

verb

Betydning og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Eksempel
    • flagge for noen;
    • hele byen flagger i dag
  2. gi tegn med flagg
    Eksempel
    • bli flagget inn som vinner av billøpet
  3. gjøre kjent, vise fram;
    briske seg
    Eksempel
    • flagge sin misnøye;
    • partiet har flagget sitt standpunkt i saken;
    • ikke ha så mye å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge hjem
    registrere skip i hjemlandet igjen;
    flytte virksomhet tilbake til hjemlandet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • flagge ut
    registrere skip utenlands, under bekvemmelighetsflagg;
    flytte virksomhet utenlands

protestflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. flagg som heises under en kappseilas som tegn på at en protesterer mot en konkurrent
  2. flagg som heises som protest eller bæres i en demonstrasjon eller lignende for å protestere mot noe
    Eksempel
    • demonstranter med røde og hvite protestflagg samlet seg til en massemønstring

orlogsvimpel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flagg som sjefen på et krigsskip fører

orlogsflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flagg som krigsskip og marinens landstasjoner bruker;
til forskjell fra handelsflagg

portflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stang (opprinnelig med flagg) som markerer portene i en slalåmløype

parlamentærflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvitt flagg som bæres av en parlamentær

nasjonalfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargen eller fargene i et lands flagg eller riksvåpen

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg

kongeflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regjerende monarks flagg
Eksempel
  • det norske kongeflagget viser riksvåpenets løve

Nynorskordboka 55 oppslagsord

flagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma eller liknande
Døme
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stong

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine;
    gje tapt med ære
  • segle under falskt flagg
    løyne det ein eigenleg er
  • tone flagg
    vise kva ein eigenleg er eller meiner;
    markere seg

flagge

flagga

verb

Tyding og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Døme
    • alle flaggar i dag;
    • flagge for nokon
  2. gje teikn med flagg
    Døme
    • flagge for offside
  3. gjere kjend, syne fram;
    briske seg
    Døme
    • ho vil ikkje flagge standpunkt;
    • dei flagga forhandlingsvilje;
    • han har ingen ting å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge heim
    registrere skip i heimlandet igjen;
    flytte verksemd tilbake til heimlandet
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • flagge ut
    registrere skip utanlands, under framandflagg;
    flytte verksemd utanlands

syttandemaitog, 17. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog med norsk flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai;

protestflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
  2. flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
    Døme
    • delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg

randete

adjektiv

Opphav

norrønt rǫndóttr

Tyding og bruk

stripete
Døme
  • eit randete flagg

orlogsflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flagg som krigsskip og landstasjonar for marinen bruker;
til skilnad frå handelsflagg

orlogsvimpel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flagg som sjefen på eit krigsskip fører

parlamentærflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvitt flagg som ein parlamentær ber

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

lik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík, frå lågtysk; samanheng med latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg