Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

platonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk retning påverka av den greske filosofen Platons lære

pluralisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk lære som forklarar røyndomen ut frå eit samspel mellom fleire enn to sjølvstendige prinsipp;
    til skilnad frå monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spreiast på fleire grupper, institusjonar og liknande;
    politisk system med høg grad av maktfordeling
  3. (det å vere open for eit) mangfald av synspunkt og verdiar;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfald

ontologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av ontos ‘det verande’; jamfør -logi

Tyding og bruk

filosofisk retning som studerer eksistensen, eigenarta og eigenskapane til alt som finst;
lære om det som er

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

-diseˊ

Opphav

frå fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Tyding og bruk

filosofisk verk eller lære som hevdar at Gud er god og rettvis trass i all liding og urett i verda

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Tyding og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
  2. noko uforståeleg og gåtefullt;
    løyndomsfull stemning
    Døme
    • for oss barn følgde det mykje mystikk med jula

nominalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at allmennomgrep berre er førestillingar eller namn utan sjølvstendig eksistens;
motsett realisme

mekanisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. indre samansetnad i eit apparat eller ein maskin;
  2. oppbygging og verkemåte til eit organ, eit system eller liknande;
    prosess
  3. filosofisk lære som seier at også biologiske og psykiske prosessar kan forklarast med fysiske og kjemiske krefter;
    til skilnad frå dynamisme