Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdager’

Betydning og bruk

  1. sammenhengende rekke av dager med fri fra arbeid, skole eller studier
    Eksempel
    • ha behov for ferie;
    • avvikling av ferie;
    • ta ferie;
    • ha ferie til gode;
    • hva skal du gjøre i ferien?
    • bli syk i ferien;
    • god ferie!
  2. reise en foretar i ferien
    Eksempel
    • hun er på ferie i Italia;
    • reise på ferie

mulig

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lavtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. som lar seg gjøre eller gjennomføre
    Eksempel
    • det er ikke mulig å høre noe;
    • det er teknisk mulig;
    • det er ikke mulig for meg nå;
    • vi må ordne det så snart som mulig;
    • jeg gjør helst så lite som mulig i ferien;
    • han strekker seg så langt som mulig for å få det til;
    • vi reiser med minst mulig bagasje
  2. som kan hende eller tenkes
    Eksempel
    • det er mulig at jeg kommer en tur;
    • det er mulig, men ikke sannsynlig;
    • lamper i alle mulige varianter;
    • han spiser nesten alt mulig;
    • nei, dette kan ikke være mulig!
  3. Eksempel
    • en mulig kjøper;
    • en mulig forklaring

moder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt móðir, samme opprinnelse som latin mater; jamfør mor

Betydning og bruk

Eksempel
  • Guds moder;
  • jeg skal hjem til moderen og faderen i ferien

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv

kajakkpadling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å padle kajakk
Eksempel
  • i ferien gikk de fjellturer og drev med kajakkpadling

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart

nærme seg

Betydning og bruk

Se: nærme
  1. komme nærmere
    Eksempel
    • vi nærmer oss land;
    • seilbåtene nærmer seg hverandre;
    • det nærmer seg slutten på ferien
  2. grense til;
    ligne på
    Eksempel
    • jeg synes dette nærmer seg svindel

nærme 2

verb

Opphav

av nærmere (1

Faste uttrykk

  • nærme seg
    • komme nærmere
      • vi nærmer oss land;
      • seilbåtene nærmer seg hverandre;
      • det nærmer seg slutten på ferien
    • grense til;
      ligne på
      • jeg synes dette nærmer seg svindel

dank

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dangle

Faste uttrykk

  • drive dank
    gå og slenge uten å gjøre noe
    • drive dank i ferien;
    • de har drevet dank hele uka

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en

Nynorskordboka 44 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdagar’

Tyding og bruk

  1. samanhengande rekkje av dagar med fri frå arbeid, skule eller studium
    Døme
    • ta ferie i juli;
    • ha lang ferie;
    • reise heim i ferien;
    • har du hatt ein fin ferie?
    • lengte etter ferie
  2. reise ein gjer i ferien
    Døme
    • reise på ferie;
    • kutte ned på feriar og flyreiser;
    • vere på ferie utanlands

brettsegling, brettsigling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå på seglbrett
Døme
  • drive med brettsegling i ferien;
  • vere verdsmeistar i brettsegling

opphald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphald

Tyding og bruk

  1. det å vere eller halde til på ein stad
    Døme
    • eit opphald på tre veker i utlandet
  2. Døme
    • dei har ikkje lovleg opphald i landet
  3. det å halde ved lag;
    Døme
    • alt som trengst til opphald for livet
  4. avbrot, stans, stogg
    Døme
    • det regna utan opphald;
    • dei arbeidde med saka kvar veke, berre med eit lite opphald i ferien
  5. vêr utan nedbør;
    Døme
    • i dag er det opphald

omplassere

omplassera

verb

Tyding og bruk

gje ny plass;
plassere ein ny stad
Døme
  • omplassere møblar;
  • omplassere kjæledyr før ferien

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært

luksus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin luxus

Tyding og bruk

overdriven prakt;
overdrive forbruk
Døme
  • dei lever eit liv i luksus;
  • eg vil unne meg den luksusen no i ferien

luksushotell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hotell prega av luksus;
hotell som er dyrare og flottare enn eigenleg naudsynt
Døme
  • i ferien budde vi på eit luksushotell

nærme seg

Tyding og bruk

Sjå: nærme
  1. kome nærmare
    Døme
    • uvêret nærmar seg;
    • båten nærmar seg land;
    • nærme seg pensjonsalderen;
    • det nærmar seg slutten på ferien
  2. grense til;
    likne på
    Døme
    • dette nærmar seg svindel

nærme

nærma

verb

Opphav

av nærmare (1

Faste uttrykk

  • nærme seg
    • kome nærmare
      • uvêret nærmar seg;
      • båten nærmar seg land;
      • nærme seg pensjonsalderen;
      • det nærmar seg slutten på ferien
    • grense til;
      likne på
      • dette nærmar seg svindel