Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

feltherre

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Feldherr

Betydning og bruk

Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse
Artikkelside

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tysk; samme opprinnelse som marskalk

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: høyeste general i hæren;
Artikkelside

hærfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

feltherre

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd
Artikkelside

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tysk; same opphav som marskalk

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: høgaste general i hæren;
Artikkelside

hærførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvstkommanderande for ein større hærstyrke i krig;
Artikkelside

triumferande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av triumfere

Tyding og bruk

  1. sigersstolt (og med skadefryd)
    Døme
    • med ei triumferande mine
  2. som har sigra, som feirar ein siger
    Døme
    • ein triumferande feltherre
Artikkelside