Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

fellesskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe til beste for fellesskapet – for samfunnet;
  • gjøre noe i fellesskap – sammen;
  • leve i fellesskap med andre
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
    de ledende på et område
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt bróðir, samme opprinnelse som latin frater; av gresk phrater

Betydning og bruk

  1. uhøytidelig, godslig betegnelse for bror (1)
    Eksempel
    • være med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er del av et (åndelig) fellesskap basert på felles interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
    Eksempel
    • en broder i ånden
  3. medlem av munkeorden;
    Eksempel
    • broder Edvin;
    • en dominikansk broder
Artikkelside

hopehav

substantiv intetkjønn

Opphav

av hop

Betydning og bruk

Eksempel
  • de hadde ikke noe hopehav med andre i bygda
Artikkelside

kommunion

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘fellesskap’; jamfør kommunisere

Betydning og bruk

Artikkelside

kultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

kunstnerkrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesskap av kunstnere 1
Eksempel
  • kunstnerkretsen i Berlin
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ha noko sams;
noko som er sams;
felles beste;
Døme
  • ha, kjenne fellesskap i tru og idear;
  • leve i fellesskap med andre;
  • gjere, løyse noko i fellesskap – saman;
  • ofre seg for fellesskapet;
  • økonomisk, politisk fellesskap
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder
Artikkelside

hopehav

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hop

Tyding og bruk

Døme
  • ha hopehav med nokon
Artikkelside

kommunion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘fellesskap’; jamfør kommunisere

Tyding og bruk

Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

kunstnarkrets

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kunstnarkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fellesskap av kunstnarar 1;
Døme
  • i kunstnarkrinsar i hovudstaden
Artikkelside

kollegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin collegium

Tyding og bruk

samling av personar som i fellesskap styrer eller samarbeider om noko
Døme
  • Det akademiske kollegium
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

konsortium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fellesskap’

Tyding og bruk

samanslutning av elles sjølvstendige personar, bankar eller firma for å løyse særskilde oppgåver
Artikkelside
Side 1 av 4