Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

happy ending, happy end

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpi enˊding; hæpˊpi end

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

lykkelig slutt
Eksempel
  • filmen hadde happy ending;
  • det ble alt annet enn en happy ending
Artikkelside

etterstaving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

siste staving (2) i et ord;
Eksempel
  • forstaving og etterstaving;
  • ‘kjærlighet’ har etterstavingen ‘-het’
Artikkelside

endelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste del av et ord som enten markerer grammatisk funksjon eller lager et nytt ord av et eksisterende ord;
Artikkelside

avledningsending, avleiingsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ending, suffiks som danner nye ord;
Eksempel
  • ‘-ing’ og ‘-nad’ er avledningsendinger
Artikkelside

bøyningsending, bøyingsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ending som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsending
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending
Artikkelside

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av refuse ‘avslå, nekte’ og; russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Betydning og bruk

sovjeter, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

siste del av eit ord der delen anten markerer grammatisk funksjon eller lagar eit nytt ord av eit eksisterande ord;
Artikkelside

resiprokt verb

Tyding og bruk

verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire;
Sjå: resiprok
Døme
  • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

presens partisipp

Tyding og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
Artikkelside

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
Artikkelside

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (7)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
Artikkelside

linn bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying;
Sjå: linn
Artikkelside

happy ending, happy end

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpi enˊding; hæpˊpi end

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lykkeleg slutt
Døme
  • filmen hadde happy ending;
  • eg håper på ein happy ending
Artikkelside

i-mål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1

Tyding og bruk

fram til 2012: norsk skriftnormal med i-ending i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og i bunden form fleirtal av sterke inkjekjønnsord, til dømes bygdi og husi;
til skilnad frå a-mål (2)
Artikkelside
Side 1 av 3