Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
Eksempel
- en duell med pistoler;
- en duell på liv og død;
- utfordre til duell
i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
Eksempel
- en spennende duell;
- utfallet av duellen er helt uviss

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
i overført betydning: duell (2)
Eksempel
- partilederne møttes til holmgang på tv i går

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duell mellom to personer

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;

jamfør norsk-dansk (

Eksempel

norsk-svensk samarbeid;
norsk-svensk duell på stafetten

utfordrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utfordrer til duell, konkurranse eller lignende

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

sterkt oppfordre, uteske, hisse

Eksempel

utfordre en (til duell)

Faste uttrykk

utfordre skjebnen
gjøre noe risikabelt

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se sekundere

Betydning og bruk

medhjelper og vitne ved duell;

medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt og lignende

Eksempel

være lagleder og sekundant for den norske troppen i VM

duellere

verb

Betydning og bruk

delta i duell

Eksempel

VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten