Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

dronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Betydning og bruk

  1. kvinnelig monark eller kone til en konge (1, 1)
    Eksempel
    • kronprinsessen vil bli Norges neste dronning;
    • dronningen regjerte i 45 år
  2. kvinne som har høyest status eller innflytelse i en krets eller situasjon
    Eksempel
    • dronningen av pop;
    • skuespilleren ble kveldens dronning;
    • fortjene tittelen som dronning av Holmenkollen
  3. hunn som legger egg hos bier, maur og andre insekter som lever i samfunn
    Eksempel
    • arbeidsbiene er svært lojale mot dronningen
  4. sjakkbrikke som kan flyttes et ubegrenset antall ledige felt i hvilken som helst retning
    Eksempel
    • hun ville havne i sjakk matt om han tok dronningen

prinsgemal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er gift med en regjerende dronning

nykronet, nykrona

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp har blitt kronet (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunnet en konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • de nykronede seriemestrene i basketball

monarki

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk monarkhia ‘enevelde’; jamfør -arki

Betydning og bruk

  1. styreform der en konge, dronning eller en annen fyrste er øverste representant for staten
    Eksempel
    • konstitusjonelt monarki
  2. stat som har monarki (1)
    Eksempel
    • Norge er et monarki

alvedronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i folketro: dronning over alvene

regina

substantiv ubøyelig

Opphav

latin

Betydning og bruk

dronning (forkorting R i dronningens navnetrekk);
jamfør rex
Eksempel
  • Elisabeth R

kongepar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konge eller dronning med ektefelle
Eksempel
  • det norske, svenske og danske kongeparet

kongerike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stat som styres av en konge eller dronning;
    Eksempel
    • kongerikene Norge og Sverige
  2. i overført betydning: område der noen dominerer eller har full kontroll
    Eksempel
    • øya var guttens eget kongerike

eventyrdronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

-ing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ing, -ingr, -ingi

Betydning og bruk

  1. suffiks i personbetegnelser;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i betegnelse for konkrete ting;
    i ord som linning
  3. suffiks i substantiv som betegner verbalhandlinger;
    i ord som brøyting og skyting

Nynorskordboka 20 oppslagsord

dronning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Tyding og bruk

  1. kvinneleg monark eller kone til ein konge (1, 1)
    Døme
    • dronninga la ned veto;
    • neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
  2. kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
    Døme
    • dronninga av jazz
  3. hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
    Døme
    • filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
  4. sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
    Døme
    • ho tok dronninga og sette meg i sjakk

prinsgemal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er gift med ei regjerande dronning

nykrona

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nettopp er krona (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunne ein konkurranse eller liknande
    Døme
    • dei nykrona seriemeistrane i volleyball

monarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk monarkhia ‘einevelde’; jamfør -arki

Tyding og bruk

  1. styreform der ein konge, ei dronning eller ein annan fyrste er øvste representant for staten
    Døme
    • konstitusjonelt monarki
  2. stat som har monarki (1)
    Døme
    • Noreg er eit monarki

alvedronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: dronning over alvane

regina

substantiv ubøyeleg

Opphav

latin

Tyding og bruk

dronning (1); jamfør rex;
vanleg forkorta R; jamfør R (3

kongerike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stat som blir styrt av ein konge eller ei dronning;
    Døme
    • kongeriket Noreg;
    • her i kongeriket
  2. i overført tyding: område der nokon dominerer eller har full kontroll
    Døme
    • ho trekte seg tilbake til sitt eige kongerike og stengde døra

kongepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konge eller dronning med ektefelle
Døme
  • det norske, svenske og danske kongeparet

eventyrdronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

-ing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ing

Tyding og bruk

  1. suffiks i personnemningar;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i substantiv som nemner verbalhandlingar;
    i ord som bygging, lesing og skriving