Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 23 oppslagsord

domar, dommar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Tyding og bruk

  1. person som dømer i rettssak eller tvist
    Døme
    • domarane i lagmannsretten
  2. person som dømer i konkurransar, leikar eller liknande
    Døme
    • domaren stoppa kampen
  3. person som seier meininga si om noko eller nokon;
    kritikar
    Døme
    • gjere seg til domar over nokon
  4. om bibelske tilhøve: israelittisk ættehovding
    Døme
    • Gideon var ein domar

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

oppkaste

oppkasta

verb

Tyding og bruk

  1. utnemne
    Døme
    • oppkaste seg til domar over nokon
  2. brukt som adjektiv: gravd opp
    Døme
    • ei oppkasta grøft

opphøgje

opphøgja

verb

Opphav

av høgje

Tyding og bruk

gjere høgare;
løfte fram
Døme
  • opphøgje praksisen til lov;
  • opphøgje seg sjølv til domar

Faste uttrykk

  • opphøgje eit tal
    multiplisere eit tal med seg sjølv

hoppdomar, hoppdommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domar i hoppkonkurranse, særleg på ski

lagmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫgmaðr; av lag-

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lovkunnig mann som tolka lova på tinget (2;
    domar

lagdomar, lagdommar

substantiv hankjønn

Opphav

av lag-

Tyding og bruk

jurist som er fast utnemnd som domar i lagmannsrett

lagting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lǫgþing; av lag- og ting (2

Tyding og bruk

  1. i perioden mellom 1814 og 2009: den minste av to avdelingar i Stortinget, med ein firedel av medlemene der;
    til skilnad frå odelsting
  2. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga på Færøyane
  3. om eldre forhold: øvste ting (2, 2) som avsa domar, gav lover og verka som politiske forsamlingar i eit større distrikt