Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren

blokke ut

Tyding og bruk

ikkje la seg distrahere av;
stengje ute;
Sjå: blokke
Døme
  • eg klarte å blokke ut alle freistingane

usse bort

Tyding og bruk

distrahere (nokon), forvirre;
Sjå: usse

distré, distre

adjektiv

Uttale

distreˊ

Opphav

frå fransk; av distrahere

Tyding og bruk

det å vere oppslukt av eigne tankar;
Døme
  • distré som ho var, gløymde ho paraplyen sin;
  • han er jo kjend for å vere distré

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane

usse 2

ussa

verb

Tyding og bruk

  1. fløkje, vase, tulle, rote (saman), skiple
    Døme
    • usse seg inn i garnet, i problema
  2. øyde, somle (bort)
    Døme
    • usse bort pengane, tida

Faste uttrykk

  • usse bort
    distrahere (nokon), forvirre
  • usse ut
    rote (noko) til, skiple, søle ut

forhefte

forhefta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

hefte bort;
forsinke, distrahere
Døme
  • bli forhefta

distraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av distrahere

Tyding og bruk

det å vere åndsfråverande;
Døme
  • han strødde på salt i staden for sukker i rein distraksjon;
  • å forstå kvifor digitale distraksjonar er så tiltrekkjande

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;