Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt?holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!

pailabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spøkefull betegnelse for stor fot
Eksempel
  • ikke legg pailabbene dine på bordet!

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som note (1

Betydning og bruk

  1. i musikk: skrifttegn som angir en tones høyde og varighet
    Eksempel
    • hele og halve noter;
    • synge etter noter;
    • spille etter noter
  2. Eksempel
    • ta med deg notene dine

Faste uttrykk

  • gi inn etter noter
    skjenne ettertrykkelig på
  • skjelle ut etter noter
    skjenne ettertrykkelig på
  • være med på notene
    være klar over situasjonen;
    godta det som hender

morsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

artig historie eller replikk;
Eksempel
  • si morsomheter;
  • jeg er lei av morsomhetene dine

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter

nærmest, nærest

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kom nærmest etter deg i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitte nærmest inngangen
  2. mest intim, fortrolig
    Eksempel
    • du står dine foreldre nærmest
  3. så godt som, nesten
    Eksempel
    • han er nærmest fritenker

Faste uttrykk

  • være seg selv nærmest
    enhver tenker først på seg selv

vel bekomme

Betydning og bruk

  1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
  2. brukt som sarkastisk kommentar
    Eksempel
    • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!

være i noens bukser

Betydning og bruk

være i noens sted;
Se: bukse
Eksempel
  • jeg vil ikke være i dine bukser når dette blir kjent

godtgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gi vederlag for;
    erstatte, dekke, bøte;
    Eksempel
    • få godtgjort utgiftene sine
  2. Eksempel
    • kan du godtgjøre påstandene dine?