Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12582 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (2
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den (1 og og dei (1
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

stagnasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å stagnere;
stillstand, stogg i utviklinga eller liknande
Døme
  • økonomisk stagnasjon;
  • stagnasjon i næringslivet
Artikkelside

grafsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grave i noko på ein grådig eller uakseptabel måte
Døme
  • grafsing i forhold som offentlegheita ikkje har noko med
Artikkelside

gatekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar kunst i det offentlege rommet
Artikkelside

truloving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trulove seg;
    • til lykke med trulovinga!
    • gifte seg etter to års truloving
Artikkelside

forlove seg

Tyding og bruk

Sjå: forlove
  1. avtale ekteskap;
    Døme
    • dei forlova seg førre veke;
    • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
  2. love meir enn ein kan halde
Artikkelside

forlove 1

forlova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forlove seg
    • avtale ekteskap;
      trulove seg (1)
      • dei forlova seg førre veke;
      • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
    • love meir enn ein kan halde
Artikkelside
Side 1 av 1259