Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ; dekoˊrativ

Betydning og bruk

som pynter opp;
Eksempel
  • dekorativ kunst;
  • male et dekorativt mønster

klokkestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
  2. brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • henge i klokkestrengen
    ha det travelt, passe tiden

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent-; juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdommen’, tysk tidsskrift for kunst startet 1896

Betydning og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst fra tiden rundt 1900 som er karakterisert ved en ornamentikk av bølgende linjer og stiliserte planteformer;

illuminere

verb

Opphav

fra latin illuminare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. lyse opp på en dekorativ måte
    Eksempel
    • slottet var illuminert
  2. fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør illuminere

Betydning og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ belysning;
    lysarrangement

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av skur (2

Betydning og bruk

dekorativ utskjæring i tre, skurd (1, treskurd

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; latin ‘teppe, duk’, opphavlig iransk

Betydning og bruk

  1. innvendig dekorativ veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende

Faste uttrykk

  • bringe på tapetet
    (egentlig om duk på forhandlingsbordet) bringe på bane, ta til å snakke om eller behandle
  • på tapetet
    (ha, være, stå) på programmet

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ; dekoˊrativ

Tyding og bruk

som pyntar opp;
Døme
  • dekorative planter;
  • vere dekorativt og praktisk;
  • brukt som eit dekorativt element

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

frå fransk art déco, forkorta form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Tyding og bruk

stil (2) innanfor arkitektur (1), design eller liknande i 1920- og 30-åra som er prega av dekorative framfor funksjonelle omsyn

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent-; juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdomen’, tysk tidsskrift for kunst skipa 1896

Tyding og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst frå tida kring 1900, med mjuke, bølgjande linjer og stiliserte plantemotiv;

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illuminere

Tyding og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ opplysing;
    lysarrangement

illuminere

illuminera

verb

Opphav

frå latin illuminare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. lyse opp på ein dekorativ måte
    Døme
    • slottet var illuminert
  2. fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift

utskurd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ utskjering i tre
  2. Døme
    • ein utskurd frå boka

rosemåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ måling i norsk folkekunst
  2. idealisering, skryt, overdriven ros