Nynorskordboka
illuminere
illuminera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å illumineraå illuminere | illuminerer | illuminerte | har illuminert | illuminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| illuminert + substantiv | illuminert + substantiv | den/det illuminerte + substantiv | illuminerte + substantiv | illuminerande |
Opphav
frå latin illuminare ‘lyse opp’Tyding og bruk
- lyse opp på ein dekorativ måte
Døme
- slottet var illuminert
- fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift