Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

degradere

verb

Uttale

degradeˊre

Opphav

fra fransk, av latin de- og gradus ‘trinn, grad’, jamfør norrønt degradera; jamfør de-

Betydning og bruk

gi lavere posisjon eller status
Eksempel
- degradere kapteinen til styrmann;
- fotballaget ble degradert til 2. divisjon
sette ned i militær grad;
frata rang
Eksempel
- degraderes fra oberstløytnant til major

Artikkelside

degradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å degradere (1) eller bli degradert;
tildeling av lavere posisjon eller status
Eksempel
- degradering av stilling;
- degradering til B-laget;
- sosial degradering
nedsetting til lavere militær grad eller rang
Eksempel
- bli dømt til degradering

Artikkelside

deklassere

verb

Uttale

deklaseˊre

Opphav

av fransk de- og classe ‘klasse’; jamfør de-

Betydning og bruk

sette ned i lavere samfunnsklasse eller stand (, 2);

degradere (1)

Eksempel

frykt for å bli deklassert;
store deler av middelklassen ble deklassert

Artikkelside

de-

prefiks

Opphav

av latin de- eller dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å merke ut adskillelse, oppheving eller motsetning til det som etterleddet nevner;

i ord som dechiffrere, defekt (, degradere og dekonstruere

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

degradere

degradera

verb

Uttale

degradeˊre

Opphav

frå fransk, av latin de- og gradus ‘steg, grad’, jamfør norrønt degradera; jamfør de-

Tyding og bruk

gje lågare posisjon eller status
Døme
- stova vart degradert til lager;
- degradere fotballaget til 4. divisjon
setje ned i militær grad;
ta frå rang
Døme
- degradere offiserar

Artikkelside

degradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å degradere (1) eller bli degradert;
tildeling av lågare posisjon eller status
Døme
- degradering frå eliteserien;
- sosial degradering frå eitt samfunnslag til eit anna
nedsetjing til lågare militær grad eller rang
Døme
- etter degraderinga var ho fenrik