Bokmålsordboka
deklassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deklassere | deklasserer | deklasserte | har deklassert | deklasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deklassert + substantiv | deklassert + substantiv | den/det deklasserte + substantiv | deklasserte + substantiv | deklasserende |
Uttale
deklaseˊreOpphav
av fransk de- og classe ‘klasse’; jamfør de-Betydning og bruk
sette ned i lavere samfunnsklasse eller stand (1, 2);
Eksempel
- frykt for å bli deklassert;
- store deler av middelklassen ble deklassert