Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

daude 2

dauda

verb

Tyding og bruk

om dyr eller uformelt om folk: døy, krepere
Døme
  • eg trur eg daudar;
  • fluga dauda av seg sjølv

daude 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter dauden;
    • døme til dauden;
    • trufast inn i dauden;
    • lide ein smertefull daude;
    • den visse daude;
    • vere dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med dauden;
    • bli byttet til dauden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min daude;
    • det var dauden å kave slik;
    • bli straffa med dauden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • døy ein naturleg daude
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde til slutt ein naturleg daude;
    • dei fleste ynskjer å døy ein naturleg daude
  • sjå dauden i augo
    vere nære å døy
    • dei stirte dauden i augo, men overlevde;
    • fiskarane hadde sett dauden i augo mange gonger
  • til daude
    (gjere noko) med dauden som resultat
    • svelte seg til daude;
    • arbeide seg til daude

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

peeling

substantiv hokjønn

Uttale

piˊling

Opphav

frå engelsk, av peel ‘skrelle, skave’

Tyding og bruk

hudpleiemetode som går ut på å fjerne daude hudceller

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Tyding og bruk

  1. det å sove;
    medvitslaus kviletilstand når ein søv
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje ein av, or svevnen;
    • gni søvnen or auga;
    • gråte seg i søvn
  2. langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn;
    dvale
    Døme
    • gjere det ein må som i ein søvn
  3. Døme
    • sove den siste svevnen

Faste uttrykk

  • den ævelege søvnen
    døden
  • falle i søvn
    sovne
  • i søvne
    òg: i svevne;
    medan ein søv
    • snakka, gå i søvne

svartedauden

substantiv hankjønn

Opphav

av daude (1

Tyding og bruk

pestepidemi som herja i Asia og Europa i åra før 1350

klippe bort

Tyding og bruk

fjerne ein opphavleg del frå noko;
Sjå: klippe
Døme
  • klippe bort daude greiner;
  • andletet er klipt bort frå biletet

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt