Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 349 oppslagsord

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i tyding 4 av nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’; samanheng med bite i ei eldre tyding ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. liten farkost til å ro eller til å drive fram med segl eller motor
    Døme
    • segle ein båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtane
  2. Døme
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på ein båt
  3. noko som i forma liknar på ein båt (1)
    Døme
    • skjere tomaten i båtar

Faste uttrykk

  • gje på båten
    la noko fare;
    gje opp
  • i same båt
    i same (utrygge) situasjon
  • sitje stille i båten
    unngå å trekkje til seg merksemd
  • så vidt båten ber
    så vidt ein greier seg

bruktsal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal av brukte varer
Døme
  • den auka interessa for båt har sendt bruktsalet til vêrs

propell

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk propeller, av propel; av latin propellere ‘drive fram’

Tyding og bruk

skrue med skråstilte blad som driv båt eller fly framover

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

plukke opp

Tyding og bruk

Sjå: plukke
  1. ta opp noko (med hendene)
    Døme
    • plukke opp mobilen
  2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
    Døme
    • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
  3. lære seg;
    ta til seg
    Døme
    • han plukka opp nokre franske uttrykk

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’

Tyding og bruk

  1. tilje (1) i robåt
  2. rom framme eller bak i ein båt

plastbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt med skrog av plast;
til skilnad frå trebåt

plattgattar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt med flat akterende;
jamfør plattgatta

plattgatta

adjektiv

Opphav

jamfør -gatta

Tyding og bruk

om båt: som har flat akterende

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut