Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
447 treff
Bokmålsordboka
222
oppslagsord
bygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bygge
Betydning og bruk
(større) hus
Eksempel
offentlige
bygninger
;
bygningene
på gården
måte som noe er bygd, vokst
eller
konstruert på
som etterledd i ord som
beinbygning
Artikkelside
vaktmester
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
person som er ansatt for å ha tilsyn med og vedlikeholde en større bygning
eller
et anlegg
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
navnet gikk meg hus forbi
;
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
prefektur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
embete
eller
tjeneste som en prefekt er satt til å administrere
område som en
prefekt
(3)
administrerer
bygning der en
prefekt
(3)
har sine kontorer (og bor)
Artikkelside
yttervegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(ytterside av) vegg mellom utsiden og innsiden av en bygning eller en beholder
;
til forskjell fra
innervegg
Eksempel
huset har laftede yttervegger
Artikkelside
ytterdør
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dør som leder inn i eller ut av en bygning
;
inngangsdør
,
utgangsdør
Eksempel
stå i ytterdøra og vente
;
ytterdørene blir låst om natta
Artikkelside
vindu
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindauga
,
opprinnelig
‘vindøye, lufthull’
Betydning og bruk
åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
Eksempel
et hus med store
vinduer
;
det trekker fra
vinduet
;
se ut av
vinduet
;
sette seg på en plass med vindu
;
høre fuglekvitter utenfor vinduet
som etterledd i ord som
bakvindu
bilvindu
butikkvindu
utstillingsvindu
karm
(1)
fylt med
glass
(1)
som er festet i et
vindu
(1)
;
rute
(
1
I
, 2)
Eksempel
åpne
vinduet
;
sitte lent mot vinduet
;
knuse
vinduet
;
det er en sprekk i vinduet
noe som ligner et
vindu
(1)
Eksempel
vindu
på konvolutt
;
vindu
på måleinstrument
avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
Eksempel
åpne et nytt vindu i nettleseren
;
ha mange vinduer åpne
;
jobbe i flere vinduer samtidig
tidsavgrenset mulighet eller åpning
;
tidsvindu
Eksempel
vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette
;
utøveren har et kort vindu til å prestere
Faste uttrykk
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
Artikkelside
vindlast
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
belastning som vinden utsetter en bygning eller annen konstruksjon for
Eksempel
brua må tåle stor vindlast
Artikkelside
vindusrekke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rekke med sitteplasser langs vegg med vinduer
Eksempel
få plass på vindusrekka
rekke med vinduer på fasaden til bygning eller lignende
Eksempel
gløtte mot vindusrekkene på andre siden av gata
Artikkelside
terrasse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
;
av
latin
terra
‘jord’
Betydning og bruk
naturlig
eller
opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
Eksempel
veien går gjennom terrasser med vinranker
uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning
;
jamfør
terrassehus
Eksempel
sitte på terrassen
;
nyte utsikten fra terrassen
uteplass på flatt tak
;
jamfør
takterrasse
Artikkelside
Nynorskordboka
225
oppslagsord
bygning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(større) hus
Døme
offentleg bygning
;
bygningane på garden var i god stand
bygnad
(1)
som etterledd i ord som
beinbygning
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
vaktmeister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
person som er tilsett for å ha tilsyn med og vedlikehalde ein større bygning
eller
eit anlegg
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
prefektur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
embete
eller
teneste som ein prefekt er sett til å administrere
område som ein
prefekt
(3)
administrerer
bygning der ein
prefekt
(3)
har kontora sine (og bur)
Artikkelside
yttervegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(ytterside av) vegg mellom utsida og innsida av ein bygning eller ein behaldar
;
til skilnad frå
innervegg
Døme
måle ytterveggane på huset
Artikkelside
vindaugsrekkje
,
vindaugsrekke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rekkje med sitjeplassar langs vegg med vindauge
Døme
ha fremste plassen på vindaugsrekkja
rekkje med vindauge på fasaden til bygning eller liknande
Døme
glane opp mot dei mange vindaugsrekkjene på sjukehuset
Artikkelside
vindauge
,
vindauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindauga
, opphavleg ‘lufthol’
Tyding og bruk
opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
Døme
høyre noko utanfor vindauget
;
eit hus med store vindauge
;
store vindauge slepper inn mykje lys
;
sjå ut av vindauget
;
setje seg på ein plass med vindauge
karm
(1)
fylt med
glas
(1)
som er festa i eit
vindauge
(1)
;
glas
(3)
,
rute
(
1
I
, 2)
Døme
vindauget står ope
;
stengje vindauget
;
knuse vindauget
;
det er ein sprekk i vindauget
som etterledd i ord som
bakvindauge
bilvindauge
butikkvindauge
utstillingsvindauge
noko som liknar eit
vindauge
(2)
Døme
vindauge
på konvolutt
;
vindauge
på måleinstrument
avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
Døme
opne eit nytt vindauge i nettlesaren
;
ha mange vindauge opne
;
jobbe i fleire vindauge samstundes
tidsavgrensa moglegheit eller opning
;
tidsvindauge
Døme
vi må nytte det korte vindauget vi har
;
dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på
Faste uttrykk
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
Artikkelside
hall
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫll
f
Tyding og bruk
stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
folkemøte i den store halla i rådhuset
som etterledd i ord som
fabrikkhall
fiskehall
gildehall
stasjonshall
utstillingshall
bygning som inneheld ein
hall
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
ishall
symjehall
Artikkelside
terrasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
;
av
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
Døme
vegen går gjennom terrassar med vinranker
uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning
;
jamfør
terrassehus
Døme
han sit på terrassen
;
sjå havet frå terrassen
uteplass på flatt tak
;
jamfør
takterrasse
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100