Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brunstig

adjektiv

Opphav

av brunst

Betydning og bruk

om dyr: som har lyst til å pare seg

brunstperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt

østrus

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst, begjær’

Betydning og bruk

brunsttid hos hunndyr

østrogen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’ og -gen

Betydning og bruk

hormon som dannes særlig i eggstokkene hos kvinnen (men som også kan framstilles syntetisk)

brynde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brundr ‘brunst’; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

sterkt begjær;
jamfør maktbrynde