Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

brugde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Betydning og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;
Cetorhinus maximus

blåknute

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet trolig opprinnelig norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-

Betydning og bruk

svært hard knute som er vanskelig å løsne

bregde

verb

Opphav

norrønt bregða

Betydning og bruk

veve med en egen teknikk som minner om fletting
Eksempel
  • bregde et bånd

bebreide

verb

Uttale

bebræiˊde

Opphav

fra dansk; siste del opprinnelig av norrønt bregða ‘bebreide’

Betydning og bruk

legge skyld på;
Eksempel
  • han kan ikke bebreides for noe;
  • bebreide seg selv for at det gikk galt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brugde

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Tyding og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;
Cetorhinus maximus

blåknute, blåknut

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet opphavleg truleg norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-

Tyding og bruk

svært hard knute som er vanskeleg å løyse

bebreide

bebreida

verb

Uttale

bebræiˊde

Opphav

frå bokmål; etterleddet opphavleg av norrønt bregða ‘bebreide’

Tyding og bruk

Døme
  • bebreide seg sjølv

bregde

bregda

verb

Opphav

norrønt bregða

Tyding og bruk

  1. gjere fakter, sveive, svinge
  2. veve med ein særskild teknikk som liknar fletting
    Døme
    • bregde eit band