Nynorskordboka
blåknute, blåknut
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein blåknut | blåknuten | blåknutar | blåknutane |
| ein blåknute | |||
Opphav
førsteleddet opphavleg truleg norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-Tyding og bruk
svært hard knute som er vanskeleg å løyse