Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv

profilstål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stong eller bjelke av stål med eit visst spesialkonstruert tverrsnitt (til dømes I- eller V-form);

berekne

berekna

verb

Uttale

berekˊne

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rekne ut, kalkulere
    Døme
    • berekne styrken av ein bjelke;
    • berekne masketalet til ein genser;
    • berekne noko for høgt;
    • berekne noko for lågt;
    • berekna marknadspris;
    • prosjektet er berekna til 8 mill. kr
  2. tenkje seg, vente (2, 3);
    rekne med
    Døme
    • berekne følgjene av noko;
    • berekne verknadene av noko;
    • det gjekk som berekna
  3. lage for
    Døme
    • boka er berekna på barn;
    • området er berekna for fotgjengarar

Faste uttrykk

  • berekne seg
    rekne seg
    • berekne seg avanse

overliggjar, overliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, planke eller liknande som ligg over eller utanpå ein annan;
Døme
  • overliggjarane i eit tømmermannspanel;
  • ballen trefte overliggjaren

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
Døme
  • ballen trefte tverrliggjaren (over målet)

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg
  3. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke

loftbjelke, loftsbjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke i eit loft (2)

kravell

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som karavell

Tyding og bruk

på skip: langsgåande bjelke mellom dei tverrgåande bjelkane som ber dekket

kjølsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etterleddet truleg omlaga av svill

Tyding og bruk

bjelke eller jernkonstruksjon over kjølen (1 som gjev større styrke langsetter fartøyet

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av