Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

betjent

substantiv hankjønn

Uttale

betjeˊnt

Opphav

av betjene

Betydning og bruk

underordnet funksjonær (1)
Eksempel
  • betjentene i resepsjonen;
  • vakthavende betjent

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service, hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke

stasjonsbetjent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: betjent som arbeider på en stasjon (for eksempel jernbanestasjon)

drive-in

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

draiv inn

Opphav

fra engelsk ‘kjøre inn’

Betydning og bruk

forretning eller serviceinstitusjon der en kan kjøre inn og bli betjent mens en sitter i bilen
Eksempel
  • restauranten ble bygget om til en drive-in

tomannsbetjent

adjektiv

Betydning og bruk

som er betjent av to personer
Eksempel
  • en tomannsbetjent trikk

sentralbord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. betjent sentral for innkommende og utgående telefonsamtaler i en bedrift, en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • sentralbordet hos politiet brøt sammen
  2. om eldre forhold: apparat i et telefonanlegg som formidlet samtaler mellom abonnenter

krisetelefon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betjent telefon som en kan ringe til for å få akutt hjelp i en livskrise

manuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

som blir gjort eller betjent med hendene
Eksempel
  • manuelt arbeid;
  • manuell dirigering av trafikken
  • brukt som adverb:
    • dirigere trafikken manuelt

fogd

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin (ad)vocatus ‘(til)kalt (som juridisk rådgiver)'; jamfør norrønt fóguti og dansk foged

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lokal betjent hos en lensherre;
    politiembetsmann og skatteoppkrever i et landdistrikt;
  2. i sammensetninger: betegnelse for visse offentlige tjenestemenn

enmannsbetjent

adjektiv

Betydning og bruk

som er betjent av én person
Eksempel
  • enmannsbetjent vakt