Bokmålsordboka
betjent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en betjent | betjenten | betjenter | betjentene |
Uttale
betjeˊntOpphav
av betjeneBetydning og bruk
underordnet funksjonær (1)
Eksempel
- betjentene i resepsjonen;
- vakthavende betjent
- som etterledd i ord som
- fengselsbetjent
- førstebetjent
- politibetjent