Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

verb

besvæˊre

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

plage (2, sjenere (2)
Eksempel
- han besværet meg ustanselig med sine klager;
- besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
være plaget av, gjøre seg umak med;
beklage, klage (2, 1)
Eksempel
- besvære seg over noe;
- besvære seg over dårlig vær;
- besvære seg med formaliteter

adjektiv

av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’

alvorlig, grov

verb

også refleksivt:

verb

norrønt þyngja

gjøre vanskeligere
Eksempel
- de latinske sitatene tynger framstillingen eller framstillingen tynger av de latinske sitatene
belaste, besvære, plage (2
Eksempel
- ansvaret, pliktene, alderen tynger meg
- som adjektiv i presens partisipp:
  tyngende skatter