Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

benk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Betydning og bruk

  1. langt, smalt møbel til å sitte (eller ligge) på
    Eksempel
    • sitte på en benk i hagen
  2. sitteplass i samlingsrom;
    Eksempel
    • sitte på første benk i teateret;
    • tale for tomme benker
  3. i idrett: utvisningsbenk
    Eksempel
    • få to minutter på benken
  4. avlangt underlag for forskjellig arbeid
  5. næringsrik jordseng i karm dekket med glass eller plast;
  6. stilling i bryting (3)

benke 1

verb

Betydning og bruk

ta sete;
Eksempel
  • benke seg omkring bordet

benke 2, beinke

verb

Opphav

jamfør norrønt beina

Betydning og bruk

  1. gjøre bein, rette (noe som er kroket, skjevt)
    Eksempel
    • benke spiker
  2. i overført betydning: gjøre bedre;
    Eksempel
    • benke på meningene sine

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;

parkett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør parkett (1

Betydning og bruk

i teater: tilskuerplassene bak orkesterplass
Eksempel
  • både orkester og parkett var utsolgt;
  • tredje benk i parkett

moldbenk, muldbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

på gamle hus: benk av jord utenpå grunnmuren til isolasjon

langbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lang benk som har plass til flere personer
  2. (veggfast) benk ved langveggen i en stue

hvilebenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

benk til å hvile på

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krake (1 og krank (2

Betydning og bruk

enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk

knefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: det å underkaste seg
    Eksempel
    • være et knefall for markedskreftene
  2. lav benk til å knele på, særlig ved alter

Faste uttrykk

  • gjøre knefall
    underkaste seg
    • gjøre knefall for rådende fordommer