Bokmålsordboka
sesse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sesse | sesser | sessa | har sessa | sess! |
| sesset | har sesset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sessa + substantiv | sessa + substantiv | den/det sessa + substantiv | sessa + substantiv | sessende |
| sesset + substantiv | sesset + substantiv | den/det sessede + substantiv | sessede + substantiv | |
| den/det sessete + substantiv | sessete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sissaBetydning og bruk
- anvise sitteplass, plassere
- refleksivt: ta sete, sette seg
Eksempel
- de sesset seg rundt bordet