Bokmålsordboka
benke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å benke | benker | benka | har benka | benk! |
| benket | har benket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| benka + substantiv | benka + substantiv | den/det benka + substantiv | benka + substantiv | benkende |
| benket + substantiv | benket + substantiv | den/det benkede + substantiv | benkede + substantiv | |
| den/det benkete + substantiv | benkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ta sete;
Eksempel
- benke seg omkring bordet