Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

barndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein er barn
    Døme
    • minnast barndomen
  2. i overført tyding: første utviklingssteg
    Døme
    • gå tilbake i tid til bilens barndom

Faste uttrykk

  • gå i barndomen
    vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn

morsmjølk

substantiv hokjønn

Opphav

av mor

Tyding og bruk

mjølk som menneskebarn og ungar av pattedyr syg av mora;
til skilnad frå flaskemjølk (2)

Faste uttrykk

  • få inn med morsmjølka
    bli fortruleg med noko frå tidleg barndom

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

gå i barndomen

Tyding og bruk

vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn;
Sjå: barndom

få inn med morsmjølka

Tyding og bruk

bli fortruleg med (noko) frå tidleg barndom;

angstfylt

adjektiv

Tyding og bruk

fylt av angst
Døme
  • ein angstfylt barndom

ungdomstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein er ung;
tid mellom barndom og mogen vaksen alder
Døme
  • ungdomstida flyg så fort;
  • minne frå ungdomstida

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung (1)
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ungdoms mot, ihuge;
    • barndom, ungdom, manndom og alderdom
  2. tidsrom da ein er ung (1)
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom (var det slik)da eg var ung
  3. ung (1) person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar;
    • ungdomanedei unge, ungdomen
  4. kollektivt: unge folk
    Døme
    • idrettsungdom(en);
    • skuleungdom(en);
    • ungdomen i bygda;
    • ungdomen i dag;
    • tilbod til barn og ungdom;
    • mykje staut ungdom

ulykkeleg, ulukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje lykkeleg (2);
    sorgfull, uglad, fortvilt, lei seg
    Døme
    • vere (djupt) ulykkeleg over (el. for) noko
    • som gjer ein sorgfull osv.
      • ulykkeleg kjærleikikkje gjengjeld kjærleik;
      • vere ulykkeleg forelska
    • hard, stri (2, vanskeleg
      • ulykkeleg barndom, tilvære, tid
  2. Døme
    • eit ulykkeleg tiltak

sped

adjektiv

Opphav

samanheng med spe (2

Tyding og bruk

    • ein sped kropp;
    • ei sped røyst
    • ei sped spire
  1. tidleg(aste)
    • i min spedaste barndom
    • eit spedt foredrag;
    • det var spede saker