Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
avise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjerne islag fra
;
ise
(1)
av
Eksempel
avise dypfryseren
Artikkelside
avis
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
aviˊs
Opphav
fra
fransk
‘mening, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Betydning og bruk
regelmessig publikasjon som inneholder aktuelle saker og
nyheter
;
blad
(4)
Eksempel
holde en avis
;
det stod i avisen i går
;
lese aviser på nettet
økonomisk foretak som utgir en
avis
(1)
Eksempel
grunnlegge en
avis
lokale der en
avis
(2)
holder til
Eksempel
klassen besøkte avisen
Faste uttrykk
komme i avisen
bli omtalt i avisen
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
presse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
fra
middelalderlatin
;
samme opprinnelse som
presse
(
2
II)
Betydning og bruk
innretning til å presse noe med
som etterledd i ord som
hvitløkpresse
høypresse
saftpresse
maskin til å trykke aviser, bøker
og lignende
med
som etterledd i ord som
trykkpresse
fellesbetegnelse for aviser, tidsskrifter
og lignende
Eksempel
arbeiderbevegelsens
presse
;
en fri og uavhengig
presse
som etterledd i ord som
dagspresse
fagpresse
ukepresse
pressefolk, journalister
Eksempel
pressen
var til stede
omtale i aviser eller lignende
Eksempel
få god
presse
Artikkelside
blad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blað
Betydning og bruk
tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel
eller
en gren
Eksempel
eviggrønne blader
;
blomster og blader
;
fotosyntesen foregår i de grønne
bladene
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
løvblad
noe tynt og flatt som minner om et
blad
(1)
Eksempel
bladet
på en kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
, side
Eksempel
det siste
bladet
i boka er borte
;
spille fra
bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
Eksempel
en kiosk med aviser og blader
som etterledd i ord som
medlemsblad
ukeblad
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
to blad
brukt om to personer med samme etternavn
to blad Eriksen
Artikkelside
nettbrett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett håndholdt datamaskin med
berøringsskjerm
Eksempel
bruke nettbrettet til å lese aviser
Artikkelside
lesebrett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten datamaskin til å holde i hånden og lese
for eksempel
elektroniske bøker og aviser på
Artikkelside
korpus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
korpus
(
2
II)
Betydning og bruk
i typografi: vanligste størrelse på skrifttype i aviser og bøker
i gullsmedfaget: hoveddel i et arbeid
Artikkelside
klipparkiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arkiv med utklipp fra aviser, tidsskrifter eller lignende
Artikkelside
og lignende
Betydning og bruk
og andre lignende slag
;
forkortet
o.l.
;
Se:
lignende
Eksempel
aviser, tidsskrifter og
lignende
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
avise
avisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fjerne islag frå
;
ise av
Døme
avise djupfrysaren
Artikkelside
avis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
aviˊs
Opphav
frå
fransk
‘meining, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Tyding og bruk
regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og
nyhende
;
blad
(4)
Døme
abonnere på ei avis
;
det står i avisa
;
lese aviser på nettet
økonomisk føretak som gjev ut ei
avis
(1)
Døme
starte ei ny avis
lokale der ei
avis
(2)
held til
Døme
klassa besøkte avisa
Faste uttrykk
kome i avisa
bli omtalt i avisa
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
presse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
frå
mellomalderlatin
;
same opphav som
presse
(
2
II)
Tyding og bruk
innretning til å presse noko med
som etterledd i ord som
høypresse
kvitlaukpresse
saftpresse
maskin til å prente aviser, bøker og liknande med
som etterledd i ord som
trykkpresse
samnemning for aviser, tidsskrift
og liknande
Døme
ei fri og ubunden presse
;
få god omtale i pressa
som etterledd i ord som
dagspresse
fagpresse
vekepresse
pressefolk, journalistar
Døme
pressa møtte opp i regjeringsbygget
omtale i aviser
eller liknande
Døme
framsyninga fekk god presse
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
lesebrett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten datamaskin til å halde i handa og lese
til dømes
elektroniske bøker og aviser på
Artikkelside
korpus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
korpus
(
2
II)
Tyding og bruk
i typografi: vanlegaste storleik på skrifttypar i aviser og bøker
i gullsmedfaget: hovuddel i eit arbeid
Artikkelside
kunstmeldar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som vurderer og skriv om
kunst
(3)
i aviser og andre medier
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
hente nokon på stasjonen
;
hente hjelp
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
litteraturmeldar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som vurderer og skriv om litteratur, særleg i aviser
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100