Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)

iterativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av iterativ (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer iterativt (3 aspekt (4)

multi-

prefiks

Opphav

av latin multus ‘mykje’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko består av mange aspekt;

naturelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ein av fleire kategoriar som stoff i naturen kan bli delte inn i
    Døme
    • naturelement som eld, vatn, jord, luft og metall
  2. naturkraft, til dømes vind eller bølgjer
    Døme
    • trasse naturelementa og gå på skitur i dårleg vêr
  3. del av eller aspekt ved natur
    Døme
    • naturelement som elvar, fjell og vegetasjon

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)

einøygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har berre eitt auge
    Døme
    • eit einøygd monster
  2. som berre har auge for eitt aspekt, éi vinkling, éi sak eller ein avgrensa del av noko;
    Døme
    • eit einøygd verdsbilete;
    • teksten har eit altfor einøygd fokus

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘måle ut’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. fysisk utstrekning i éi retning
    Døme
    • dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd;
    • ei flate har to dimensjonar;
    • Einstein innførte tida som den fjerde dimensjonen
  2. omfang av ein viss storleik
    Døme
    • dimensjonen på materialen;
    • ei sak med store dimensjonar;
    • ein skandale av dimensjonar
  3. eit visst trekk ved ei sak, eit fenomen eller liknande;
    side, aspekt
    Døme
    • ein religiøs dimensjon;
    • ein historisk dimensjon;
    • den estetiske dimensjonen;
    • politikken har fått ein ny dimensjon med miljørørsla;
    • kulturelt mangfald er ein viktig dimensjon i kulturpolitikken