Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

asen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt asni; av latin asinus

Betydning og bruk

  1. særlig i bibelspråk: esel
  2. som skjellsord: tosk
    Eksempel
    • ditt asen du er!

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ase og mase;
    • ase og kjase;
    • ase seg ut

Nynorskordboka 5 oppslagsord

asen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt asni; av latin asinus

Tyding og bruk

  1. særleg i bibelspråk: esel
  2. som skjellsord: tosk
    Døme
    • ditt asen du er!

asen 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av ase (1

Tyding og bruk

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet

esel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen (1

Tyding og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest;
    samnemning for villesel og halvesel
    Døme
    • vere sta som eit esel;
    • ri på eit esel
  2. dum person
    Døme
    • ditt esel!

ase 2

asa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg innverknad frå lågtysk asen ‘gjere sulkete arbeid’ og forelda asne ‘slite’; same opphav som ase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase og ase
  2. Døme
    • ase seg opp;
    • ase seg ut