Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin

penicillin

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av peniculus ‘børste, sopp’

Betydning og bruk

antibiotikum dannet av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyare tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny

nærbeslektet, nærbeslekta

adjektiv

Betydning og bruk

nær beslektet med;
som har mye til felles med
Eksempel
  • nærbeslektede arter;
  • språkene er nærbeslektet

pasjonsfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spiselig rødlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsten

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

krysning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krysse (1

Betydning og bruk

avkom av individ med forskjellige arveanlegg
Eksempel
  • en krysning mellom to arter

meldrøye, mjøldrøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig ‘det som drøyer kornet’

Betydning og bruk

  1. giftig sekksporesopp som snylter på arter i gressfamilien og fremkaller meldrøye (2);
    Claviceps purpurea
  2. sykdom på korn og andre gressarter framkalt av soppen meldrøye (1)

Nynorskordboka 64 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si

penicillin

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av peniculus ‘børste, sopp’

Tyding og bruk

antibiotikum laga av (to arter av) muggsopp eller framstilt syntetisk

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

frå nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter forma på rotknollane i somme arter

Tyding og bruk

populasjonsdynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av populasjon og dynamikk

Tyding og bruk

studie av korleis førekomst og utbreiing av arter endrar seg

pasjonsfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

etande raudlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsteren

kryssing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kryssing av to ulike arter;
  • ver varsam ved kryssing av vegen

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

mjølauke, mjølauk

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘det som aukar kornet’

Tyding og bruk

  1. giftig sekksporesopp som snyltar på arter i grasfamilien og framkallar mjølauke (2);
    Claviceps purpurea
    Døme
    • mjølmat frå korn med mjølauke i kan få folk til å sjå syner
  2. sjukdom på korn og gras som kjem av soppen mjølauke (1)

aspargesfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie med viltveksande arter som liljekonvall og maiblom, og mange hageblomstrar

mergborar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av to arter av borkbiller i slekta Tomicus som lever på furu