Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

armeˊ

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
Døme
- Den raude armé;
- den franske armé
større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
Døme
- 8. armé
i overført tyding: stor mengd, hop (1)
Døme
- kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar

substantiv hokjønn

om utanlandske forhold: militær eining samansett av fleire armear under felles kommando; jamfør armé (2)

substantiv inkjekjønn