Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

ule
Eksempel
- ulven, ugla, vinden tuter;
- en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
- bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
- tute i hornet
stridgråte, skrike (2
Eksempel
- hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

bli tutet ørene fulle med
stadig få høre (om noe)

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte ( og tyte ( trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
- tuten på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (; tyte ( og tytebær

Tyding og bruk

røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
- tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
trut, (spiss) munn
Døme
- kysse nokon på tuten;
- gjere tut – lage trutmunn